Sviket, nåden og kjærligheten

Peter erfarte at hele hans tilværelse slo sprekker, den grunnen han syntes han hadde etablert, posisjonen han hadde fått blant vennene sine og overfor Jesus gikk fullstendig til grunne. "Du er klippen" hadde Jesus sagt til ham, "på deg vil jeg bygge opp min kirke".

Så svikta han så grundig som han antagelig sjøl tenkte det var mulig. Da det strammet seg til og ble kritisk, fornektet han Jesus tre ganger og bannet på at han ikke kjente ham.

Han møter Jesus igjen på stranden etter oppstandelsen, sammen med alle de andre vennene, og må ha følt seg som den usleste av alle.

Da er det Jesus spør: "Simon Johannes sønn, elsker du meg mer enn disse?". Peter svarer et nølende "ja". Jeg er helt sikker på at han tenker han ikke har rett til å svare "ja" til dette lenger, og slett ikke at han holder mer av Jesus enn de andre. Han hadde jo selv uttalt seg ganske brautende før Jesus ble tatt til fange. "Om alle andre...". Men så bekrefter Jesus bare tilliten han tidligere har gitt Peter ved å si "fø mine lam" - med andre ord: "nå overlater jeg lederansvaret til deg Peter". Da Jesus spør ham tredje gang, må Peter til slutt bare si "Herre du vet alt, du vet at jeg ha deg kjær". Det er som han endelig forstår hva Jesus mente da han sa: "Jeg ba for deg at din tro ikke skulle svikte". Det var troen på at det ikke er meg, Peter, det står på og avhenger av, men det er ham, Jesus. Peter må kjent seg uendelig høyt elsket på stranda den dagen.

Illustrasjon: Rolf Jansson

Tekst og musikk: Øyvind Sundberg (spilt inn ifm påska 2020)

Hvis du vil motta melding på e-post når det legges ut nye refleksjoner, kan du fylle ut og sende inn skjemaet nedenfor: