Flammen i Hans hånd
Et vindrag i min ånd
Bluesen i mitt indre
som sprinklene i melankoli
får lyset langsomt til å tindre
gjennom mollstemt melodi
som høstløvets nedfall
langsomt og stille
må til for ikke å hindre
nytt liv fra stammens kilde
slik er bluesen i mitt indre
Han, den eneste religionsstifter
som ikke etterlot seg egne skrifter
overlot til sine venner og Helligånden
å føre generasjoner
gjennom to tusen år ved hånden
alminnelige mennesker som bærer bud
om nåde og fred fra Gud
et ufattelig risikoprosjekt
men det er Guds eget prospekt!
i vår verden med krig og ufattelig brutalitet...
I det siste verset i det gamle testamentet (Mal. 4,6), står det:
"Han skal vende fedrenes hjerter til barna
og barnas hjerter til fedrene,.."
Det går mot natt, det er som tiden står stille. Jesus siterer Salme 22 på korset, som et dramatisk skjæringspunkt mellom fortvilelse over å bli forlatt av Gud selv og håpet i Guds allmakt. Snart ånder han ut......
Peter erfarte at hele hans tilværelse slo sprekker, den grunnen han syntes han hadde etablert, posisjonen han hadde fått blant vennene sine og overfor Jesus gikk fullstendig til grunne. "Du er klippen" hadde Jesus sagt til ham, "på deg vil jeg bygge opp min kirke".
Jesus var aldri ute etter folkets hyllest. Tvert i mot; flere ganger etter å ha helbredet mennesker fra sykdom ba ham dem strengt å ikke fortelle om det. Han ønsket ikke unødig oppstuss om sin person.
Det spisser seg til. Folkene rundt Jesus har fått være med på en utrolig reise, og de har nok solt seg litt i glansen av den voldsomme publisisteten og populariteten han har fått. Men det begynner å bli farlig. Jesus har gjentatte ganger utfordret og provosert de mektige, religiøse lederne som holder menneskene i et jerngrep. Selv sier han at...
Finnes det en flamme, en ledestjerne vi kan skimte gjennom livet? En flamme som tidvis står i fare for å bli overskygget av våre ambisjoner, vårt ego, materialisme, av tanker om at vi selv i alt for stor grad ser sannheten bedre enn de andre...Men en flamme som vi kan se på nytt når vi faller til ro, kommer til...