Reflections
Kun hos deg
faller jeg til ro
Kun du
bærer min tro
Kun hos deg
faller jeg til ro
Kun du
bærer min tro
I mars i år, skrev jeg på denne bloggen at jeg lå på Vestfold Sentralsykehus og ventet på å bli kjørt til Rikshospitalet, for å ordne mest mulig opp i en alvorlig hjertesvikt på grunn av en komplisert hjerteklaff lekkasje. Det var lekkasje i tre klaffer, og det hadde fått utvikle seg alt for langt. Pumpekapasiteten var nede i under...
Kjære Far,
du ser en verden med krig og ufattelig lidelse
der uskyldige mennesker, barn blir drept
jeg kjenner meg så uendelig maktesløs
Gi meg kraft til å være uredd i møte med ondskap
Jeg ber til deg som har all makt:
la ditt rike komme
beskytt barn og alle uskyldige mennesker
Jeg gjennomlevde det jeg vil kalle en livskrise over en periode som startet for rundt 15 år siden. Dette har preget meg siden, antagelig mer enn de fleste rundt meg merker eller forstår, og gir utslag i en større takknemlighet for hverdagene og til mine nære, spesielt til henne jeg elsker, og som jeg ble forelsket i allerede som 16 åring....
Så er jeg blitt 70, etter en nydelig feiring med Hege, barn og barnebarn på pizzarestaurant og enda en feiring med "gutteselskap" og pizza her hjemme. Etter å ha passert denne milepælen i livet, kjenner jeg meg uendelig takknemlig for både familien jeg har, og vennene jeg har.
Jeg runder snart det sjuende tiåret av livet mitt. Det medfører både litt feiring og et visst vemod - livet går fort!